Åndedrettsvern er utstyr som beskytter mot innånding av forurensninger i luft.
Åndedrettsvern bør benyttes ved:
Det handler om lungene dine. Det handler om luftveiene dine. For at de skal kunne utføre sine livsviktige funksjoner både i dag og i fremtiden, må du beskytte dem mot skadelig forurensning. Enkelte partikler eller gasser er ikke bare ubehagelige å puste inn, men de kan faktisk være så skadelige at de kan forårsake varig og av og til dødelig sykdom.
For å kunne velge riktig type åndedrettsvern, er det viktig å finne ut hvilke stoffer som er i miljøet, samt i hvilke konsentrasjoner de forekommer. For optimal beskyttelse er det også viktig at åndedrettsvernet tilpasses slik at man forhindrer lekkasje. Det er 100 % brukstid som gjelder, og det må passe til ansiktet ditt og være komfortabelt å bruke.
I alle situasjoner der det er risiko for skadelige partikler eller gasser, må du bruke egnet åndedrettsvern. Åndedrettsvernet skal være tilpasset brukeren og arbeidsoppgaven. Enkelte luftforurensninger kan påvirke øynene, og også spesielt i høye konsentrasjoner, tas opp gjennom huden. Der det forekommer slike risikoer, skal åndedrettsvernet kompletteres med øyevern og tett vernedrakt. Hvis du er det minste i tvil, kan du kontakte oss.
Hvis oksygenkonsentrasjonen er lavere enn 19 %, eller i miljøer hvor oksygenkonsentrasjonen ikke er målt og det kan være oksygenmangel, må det brukes trykkluftmatet åndedrettsvern.
Det er livsfarlig å arbeide der det er lite oksygen hvis man ikke har åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Oksygenmangel kan oppstå i trange rom, slik som tanker (jern som ruster bruker opp oksygenet), siloer og kummer. Oksygennivået skal da måles før noen går inn, og sørg for å bruke åndedrettsvern med frisklufttilførsel hvis eksponeringsnivået ikke er kjent.
Filterutstyret må ikke brukes ved oksygenmangel.
Utføres det arbeid i miljøer hvor det er eksplosjonsfare, må man bruke eksplosjonssikkert utstyr (EX) i samsvar med ATEX-direktivet 94/9/EF. Gjelder ved valg av motorisert åndedrettsvern.
Åndedrettsvern klassifiseres etter type og beskyttelsesfaktor. Begrepet beskyttelsesfaktor kan brukes som hjelpemiddel ved valg av åndedrettsvern. Hvilken beskyttelsesfaktor et åndedrettsvern gir, bestemmes av summen av lekkasjene fra omgivelsene. Beskyttelsesfaktoren angir åndedrettsvernets evne til å rense luften. Jo farligere luftforurensning som finnes i omgivelsene, desto høyere beskyttelsesfaktor må åndedrettsvernet gi. Hvis stoffet er kreftfremkallende eller kan penetrere huden, bør man bruke åndedrettsvern med betydelig høyere beskyttelsesfaktor.
Tenk på følgende for å oppnå best mulig beskyttelsesfaktor:
For å gjøre det enklere å forstå hvordan man beregner beskyttelsesfaktoren, finner du to eksempler nedenfor.
Stoff: Trestøv
Hygienisk grenseverdi: 2 mg/m3
Analyse: Ved målinger har det blitt målt 60 mg/m3
Nødvendig beskyttelsesfaktor: 60 / 2 = 30
Stoff: Sinkklorid
Hygienisk grenseverdi: 1 mg/m3
Analyse: Ved målinger har det blitt målt 25 mg/m3
Nødvendig beskyttelsesfaktor: 25 / 1 = 25
For å vite hvilken type åndedrettsvern som passer til et konkret arbeidsmiljø, kan man bruke veiledningen vår. Der kan man lese hvilken type beskyttelse man trenger basert på den aktuelle beskyttelsesfaktoren.
PCB forekommer i bygninger og skal saneres i løpet av de kommende år.
Det er derfor meget viktig at de som arbeider med PCB-sanering bruker åndedrettsvern med høy beskyttelsesfaktor.
Isocyanater brukes blant annet som herder i polyuretan – PU. Man kan for eksempel utsettes for isocyanater når man arbeider med lim, lakk og tetningsmiddel som er basert på PU. Ved oppvarming, for eksempel ved sveising og sliping av lakkerte biler, avgir isocyanater damp.
Det kan være flere grunner til at man velger et trykkluftmatet åndedrettsvern istedenfor filterbeskyttelse.
Når man bruker trykkluftmatet åndedrettsvern i farlige miljøer, må man også ta ytterligere sikkerhetshensyn, for eksempel kommunikasjon, heiseanordning og dobbeltbemanning.
For at åndedrettsvernet skal kunne beskytte mot luftforurensningene i arbeidsmiljøet, må man bruke riktig type filter. En del filter filtrerer bort partikler, en del skiller ut gass og en del er en kombinasjon av begge disse.
Partikkelfilter brukes for å beskytte mot støv eller aerosoler. Partikkelfilter merkes med P og hvit fargekode. De er delt inn i tre klasser:
Jo tettere filteret er, desto tyngre er det å puste gjennom det. Her finner du mer informasjon som du trenger når du skal velge egnet partikkelfilter.
Et grovfilter eller forfilter brukes for å forlenge levetiden til partikkelfilteret ved å fange opp større partikler. Når grovfilteret begynner å bli tett, må det byttes ut.
Det finnes flere typer gassfilter, avhengig av bruksområde. For å få riktig beskyttelse er det viktig å vite hvilke stoffer som kan forekomme slik at man kan velge riktig gassfiltertype. I tabellen Gassfilter finner du en oversikt over forskjellige gassfilter, bruksområde og fargekoding
Kombinasjonsfilter brukes når gass/damp og partikler forekommer samtidig, for eksempel:
Velg egnet gassfilter, og kombiner det med partikkelfilter.
Her finner du mer informasjon som du trenger når du skal velge kombinasjonsfilter.
Åndedrettsvern – trykkluftapparat med kontinuerlig luftstrøm. |
Erstattet av EN 14594:2005. |
Erstattet av EN 14594:2005. |
Vifteassistert filterbeskyttelse med hjelm eller hette. |
Erstattet av EN 12941. |
Vifteassistert filterbeskyttelse med helmaske eller halvmaske. |
Vifteassistert filterbeskyttelse med helmaske eller halvmaske. |
Helmasker. |
Halvmasker. |
Partikkelfilter. |
Åndedrettsvern – gassfilter og kombinasjonsfilter. |
Erstattet av 14387:2004. |
Erstattet av 14387:2004. |
Filtrerende halvmasker som beskyttelse mot partikler, passer til både faste og væskeformede partikler. |
Åndedrettsvern – fluktfilterbeskyttelse med hette ved brann. |
Komprimert luft for åndedrettsapparater. |
HVOR LENGE KAN MAN BENYTTE ÅNDEDRETTSVERN?
Åndedrettsvern bør bare benyttes i en begrenset tidsperiode daglig. Bruk av filtrerende åndedrettsvern der kun egen pustekraft presser lufta gjennom filteret (også kalt passivt åndedrettsvern) bør være kortvarig, da det fort blir ubehagelig å gå med denne type verneutstyr, og faren for feil bruk øker. Spesielt ved tungt arbeid og ved spesielle typer forurensinger bør bruk av denne type åndedrettsvern begrenses, for eksempel ved asbestsanering. Hvis arbeidet er planlagt å overstige én time, bør det fra starten av arbeidet brukes motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern.
Åndedrettsvern bør vanligvis ikke brukes mer enn totalt tre timer daglig.
Selv om beskyttelseseffekten ikke reduseres ved utvidet bruk, er det alltid en belastning å bruke åndedrettsvern. Langvarig bruk kan gi ulike hudplager som for eksempel akne, trykkrelatert hudskade og irritativt eller allergisk kontakteksem. For å begrense bruken kan arbeidet organiseres slik at man unngår sammenhengende langvarig bruk for eksempel ved å ta regelmessige pauser og rullere på arbeidsoppgavene.
I noen yrker og i noen situasjoner, for eksempel i helsevesenet, må man imidlertid bruke åndedrettsvern mer enn tre timer pr dag. Når man har vurdert hvilket åndedrettsvern som gir riktig beskyttelse, er det viktig å komme fram til den typen eller modell som er mest komfortabel å bruke.