Derfor er det viktig å beskytte hørselen din


Det er mange grunner til å beskytte hørselen din med hørselvern.


Mange av oss utsattes for forskjellige mengder støy i løpet av arbeidsdagen vår, enten vi tenker på det eller ikke. Det kan være i form av en konstant lyd fra store maskiner, men det kan også være i form av slamrende verktøy, summende vifter eller prat i det fjerne. All støy er uønsket lyd og utgjør en stor helserisiko for den som utsettes for det.

OM HØRSELSVERN

  • Hva er risikoen ved støy?
  • Slik velger du riktig hørselvern
  • I hvilke miljøer bør du bruke hørselvern?

Hva er risikoen ved støy?


Risikoen ved langvarig støyeksponering er bred og varierende. Mens mange er kjent med farene for hørselsskader, er det mindre kjent at støy også kan føre til tretthet, stress, og nedsatt yteevne. En økt ulykkesrisiko kan oppstå når støy hindrer oss i å høre omgivelsene tydelig. Grad av støybelastning kan variere fra person til person og er avhengig av faktorer som dagsform og generell helse.

Langvarig eksponering for høy støy kan føre til irreversibelt hørselstap. Selv mildt hørselstap kan ha alvorlige konsekvenser ved at det gjør det vanskeligere å oppfatte tale, noe som kan påvirke kommunikasjon og livskvalitet. 

Alle som er utsettes for støy over tid, kan få varige hørselsskader på sikt.

Fare for hørselsskader


Tinnitus, som er en konstant lydopplevelse i ørene som ringing eller sus, er ofte forårsaket av støyskader. Rundt 14 prosent av svensker rapporterer at de har tinnitus. Den eksakte årsaken til tinnitus er ikke fullstendig forstått, men det antas ofte at skadde hårceller i øret sender feilaktige signaler til hjernen.


Hyperakusis, eller lydoverfølsomhet, er en tilstand hvor selv svake lyder kan oppleves som forstyrrende og smertefulle. Mange med tinnitus opplever også hyperakusis, men tilstanden kan forekomme uavhengig av andre hørselsnedsettelser.


Lydforvrengning er en annen hørselslidelse hvor lyder blir oppfattet annerledes enn de faktisk er, som for eksempel endringer i tonehøyde eller oppfatning av dissonante toner. Dette kan være spesielt problematisk for musikere.


Desibelskalaen, som brukes til å måle lydvolum, er ikke lineær men logaritmisk. En økning på kun 3 dB dobler lydeffekten, og en økning på 10 dB betyr at lyden oppleves som ti ganger sterkere. For eksempel, økningen fra 40 dB til 43 dB representerer en dobling av lydeffekten, og videre økninger følger samme logaritmiske mønster.


Ved å forstå disse effektene og hvordan lydstyrke måles, kan vi bedre beskytte oss mot de skadelige effektene av støy.


Hvor mye støy er skadelig?

Det er ikke bare smell og plutselig høye lyder som risikerer å skade hørselen din. Det krever faktisk ikke veldig høye støynivåer for at du skal bli skadet etter langvarig eksponering. 

Arbeidstilsynet skriver at de som er utsatt for støy over 85 dB over lang tid risikerer å skade hørselen, men at hørselsskader kan oppstå allerede på 75–80 dB. I regelverket står det at arbeidsgiveren skal gi hørselvern hvis det ekvivalente a-veide støynivået i løpet av en åtte timers arbeidsdag er over 80 dB. Hvis det ekvivalente a-veide lydnivået er over 85 dB, må du bruke hørselvern.

Grensen på 85 desibel gjelder altså for et gjennomsnittlig a-veid lydnivå i løpet av 8 timer. Men det er også snakk om lydens halveringsnivå. Dette betyr at den godkjente eksponeringstiden halveres med hver økning på 3 dB. Ved 88 dB må du altså halvere eksponeringstiden til 4 timer for at skaderisikoen skal være uendret, ved 91 dB er grensen 2 timer, og så videre.

I tillegg til det gjennomsnittlige lydnivået, er det også regler for maksimalt lydnivå og impulslyd. Hørselvern bør brukes hvis det er en impulslyd på mer enn 130 dB.


Kontinuerlig lydvolum   Tillatt eksponeringstid
 85 dB 8 timer
 88 dB 4 timer
 91 dB 2 timer
 94 dB 1 timer
 97 dB 30 minutter
 100 dB 15 minutter

I Norge er det et krav at du som arbeidstaker skal ha tilgang til hørselvern ved daglig støyeksponering på 80 dB eller mer, eller hvis impulsstoppverdien (den høyeste kortvarige støytoppen om dagen) er 130 dB eller høyere. Ved gjennomsnittlig lydnivå på 85 dB i løpet av åtte timer er hørselvernet imidlertid kravpålagt.

Slik velger du riktig hørselvern



Et hørselvern fungerer bare når det brukes. Hver gang du har behov for å ta av hørselvernet eller løfte på et av dekslene, øker eksponeringen av skadelige støynivåer. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ekstrafunksjoner som gjør det lettere for deg å bruke dekslene over lang tid. Det kan være musikk for å gjøre arbeidsdagen mer behagelig, smarte kommunikasjonsløsninger eller ekstra store og komfortable øreputer for bedre komfort.


Å velge riktig hørselvern er viktig uansett om du jobber i støyende omgivelser, går på konsert eller bruker gressklipperen hjemme i hagen.

Store hørselvern for tusenvis av kroner eller engangspropper i gul skumplast? Det finnes mange hørselvern på markedet og de har alle sine spesifikke bruksområder.

Når du velger hørselvern, er det lett å ende opp med å sammenligne flotte ekstrafunksjoner, men et hørselvern har en oppgave som er viktigere enn alle andre – nemlig å beskytte hørselen din. Derfor bør du allerede før du begynner å se på de forskjellige modellene, finne ut hvor mye lyd du trenger å dempe og hva slags lyd det dreier seg om.


Grunnleggende om lyd

Hvis du vil sette deg inn i og lese om forskjellige hørselvern, og forstå hva alle tallene betyr, trenger du grunnleggende kunnskap om hvordan lyd fungerer.

Slik fungerer desibelskalaen

Det vi oppfatter som lyd er egentlig trykkvariasjoner i luften. Disse variasjonene setter trommehinnen i bevegelse. For å kunne måle lydtrykknivået bruker man desibel (dB). Ved 0 dB på skalaen, finner vi de laveste lydene en person kan oppfatte, og på rundt 140 dB når vi smerteterskelen. 

Det er viktig å huske på at skalaen er logaritmisk strukturert og at en dobling i dB ikke betyr en dobling i lydnivået. I stedet betyr et fordoblet lydtrykk en økning på 3 dB på skalaen. Kjører du en gressklipper på 90 dB og starter en til, får du et lydtrykk på 93 dB. For at øret skal kunne oppfatte at lydnivået er blitt doblet, trengs det en økning på 10 dB.

Frekvens og tonehøyde

Det er to faktorer som kan skade hørselen din, og det er lydtrykk og frekvens. Frekvens er antall trykkvariasjoner per sekund. Jo flere svingninger per sekund, desto høyere tonehøyde på lyden. Lav frekvens innebærer flere basstoner, høye frekvenser innebærer lyse toner. 

Mennesker kan oppfatte lyder mellom 20 Hz og 20 000 Hz, men øret er mest følsomt mellom 2000–4000 Hz. Generelt er øret mer følsomt for høye frekvenser enn for lave.

For å etterligne ørets følsomhet, bruker man ofte et elektronisk veiefilter når man måler lyd. Resultatet er et a-veid eller et c-veid lydtrykknivå.

  • Et veiefilter (dBA) demper lavere frekvenser og forsterker middels høye frekvenser, for å     etterligne følsomheten til øret ved svak lyd. A-veid lydtrykknivå brukes vanligvis for å måle støynivået på arbeidsplasser.
  • C-veiefilter (dBC) demper ikke de lave frekvensene like mye og brukes for å simulere ørets følsomhet ved høy lyd. C-veid lydtrykknivå brukes vanligvis for å måle topper og impulslyd.

Så høye er vanlige lyder i omgivelsene dine

Geværskudd – 150 dB

Jetmotor – 130 dB

Torden – 120 dB

Sirkelsag – 110 dB

Motorsag – 100 dB

Gressklipper – 90 dB

Trafikk – 80 dB

Samtale – 60 dB

Film og TV – 30 dB

Datavifte – 10 dB

Kontinuerlig, svingende eller impulsartet lyd?

Det er ikke bare lydsammensetningen som er viktig når du skal beskytte hørselen din. Du må også ta hensyn til hvor lenge og hvor ofte du blir utsatt for et skadelig støynivå. Da snakker vi om kontinuerlig lyd, svingende lyd og impulsartet lyd.


  • Kontinuerlig – uavbrutt støy med små variasjoner, som for eksempel fra maskiner eller vifter.
  • Svingende – lyder som endrer seg hele tiden, som for eksempel fra en maskin som kjører med forskjellige hastigheter.
  • Impulsartet – plutselige høye lyder, som for eksempel skyting eller verktøysbråk.

Hvor mye demper hørselvernet?

For å finne ut på et detaljert nivå hvor mye et hørselvern demper, må du se i hørselvernets manual eller datablad. Hos Staypro kan du vanligvis finne disse som nedlastbare PDF-filer. I dokumentasjonen rapporteres hørselvernets dempingsevne på tre forskjellige måter.

•   APV-verdi (antatt beskyttelsesverdi) – angir forventet beskyttelsesverdi i forskjellige frekvensbånd.

•   HML-verdier – brukes for å bestemme forventet demping av høyfrekvent støy (H), middels frekvensstøy (M) og lavfrekvent støy (L).

•   SNR-verdi – SNR-verdien (Single Number Rating) er en forenklet verdi som angir hørselvernets forventede demping av industristøy.

Hvis du kjøper hørselvern for hjemmebruk, er det fremfor alt SNR-verdien du trenger å tenke på. Hvis lydnivået er 100 dB og du har en SNR-verdi på 30 dB, vil lydnivået på innsiden av dekslene være 70 dB.

6 faktorer som påvirker hørselvernets dempingsevne

•   Passform – husk at skjegg, hår og hodeform kan påvirke hørselvernets dempende effekt.

•   Den faktiske bruken – et hørselvern er bare nyttig når det brukes.

•   Valg av hørselvern – det er viktig å velge riktig beskyttelse for forholdene.

•   Innstillinger – for at hørselvernet skal gi riktig demping, må du stille inn og finjustere beskyttelsen i henhold til produsentens instruksjoner.

•   Tilstanden til hørselvernet – bytt ut skadede deler så snart skaden oppdages. Tetningsringene må skiftes ut med jevne mellomrom slik at de alltid er intakte og myke.

•Eventuell beskyttelseshjelm – hvis hørselvernet skal monteres på en hjelm, må hørselvernet testes og godkjennes sammen med den aktuelle hjelmen.

Det er viktig å velge et hørselvern som du kan bruke lenge

Et hørselvern fungerer bare når det brukes. Hver gang du har behov for å ta av hørselvernet eller løfte på et av dekslene, øker eksponeringen av skadelige støynivåer. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ekstrafunksjoner som gjør det lettere for deg å bruke dekslene over lang tid. Det kan være musikk for å gjøre arbeidsdagen mer behagelig, smarte kommunikasjonsløsninger eller ekstra store og komfortable øreputer for bedre komfort.

Passiv eller aktiv beskyttelse?

Både hørselvern og ørepropper kan være enten passive eller aktive. Den passive beskyttelsen er beskyttelsen du får når lyden absorberes på vei mot trommehinnen. All lyd dempes likt, enten det er støy, menneskelig tale eller verktøysbråk. Det passive hørselvernet er utgangspunktet for alt hørselvern, men kan suppleres med andre funksjoner.

Aktivt, eller nivåavhengig hørselvern, tilpasser dempingen ut ifra miljøet, ofte ved å supplere passiv demping med mikrofoner som forsterker svake lyder i hørselvernhøyttalerne. Begrensningskretser i hørselvernet sørger for at lyden aldri når over 82 dB. Hensikten med aktivt hørselvern er at brukeren skal kunne kommunisere som vanlig og høre hva som skjer, men samtidig beskyttes mot plutselige lyder. For å forhindre at retningsoppfattelsen påvirkes negativt, er det lurt å ha en medhøringsmikrofon på hvert deksel.

For at du ikke skal bli sliten i hodet av all lyden, er det en fordel om lydnivået kan stilles inn med knapper på dekselet. En annen god funksjon lar deg raskt og intuitivt slå av og på medhøringen, for eksempel når en kollega nærmer seg for å prate

I hvilke miljøer bør du bruke hørselvern?


Når du velger hørselvern, er det også viktig å ta hensyn til miljøene du skal bruke beskyttelsen i. Hvis du trenger å være ute og jobbe i regn og rusk, har du et annet behov enn om du triller ut gressklipperen når været er fint. Fremfor alt er det elektroniske hørselvern som kan bli skadet av regn, fuktighet, støv og tøffe arbeidsforhold. For å finne ut hva et par hørselvern tåler, kan du se på IP-klassifiseringen på hørselvernet.

Vanlig IP-klassifisering for hørselvern er IP 54 (høy støvbeskyttelse og beskyttelse mot sprutende vann) og IP x4 (beskyttelse mot sprutende vann). Å hevde at et hørselvern har en bestemt IP-klassifisering er imidlertid litt misvisende, ettersom klassifiseringen vanligvis refererer til en spesiell del av hørselvernet, som elektronikken, mikrofonen eller batteriluken.

Hygiene, tilbehør og utskiftbare deler


Selv om du er forsiktig med hørselvernet, vil det over tid utsettes for slitasje. Fremfor alt er det viktig å holde øye med tetningsringene da uttørkede, ødelagte eller sprukne tetningsringer kan bety dårligere lyddemping. For å gjøre det enkelt å bytte ut delene med jevne mellomrom, selger mange av de største produsentene såkalte hygienesett, ofte med skuminnlegg og tetningsringer. Hvis hørselvernet har en bommikrofon, må du skifte vindbeskyttelse eller beskyttelsestape for å opprettholde god funksjon og god hygiene.

Klokker (deksel) eller propper?

Hørselvern deles vanligvis inn i kategoriene deksler (klokker) og ørepropper. Dekslene omslutter ørene og proppene plasseres i øregangen. De beskytter begge like godt, forutsatt at dempingsverdien er den samme, så til slutt blir det ofte et spørsmål om personlig preferanse. Hvis du jobber med hørselvern mesteparten av dagen, kan det være lurt å veksle mellom deksler og propper.

Deksler

De to dekslene på hørselvernet omslutter ørene og holdes ofte sammen av en plast- eller metallbøyle. Hodebøylen som sitter på hodet er vanligst, men det finnes også nakkebøyler. En tetningsring med lydabsorberende materiale stenger lyden ute. Dekslene kan også monteres på en beskyttelseshjelm, noe som er vanlig i virksomheter med hjelmkrav.


Ørepropper

Ørepropper, eller hørselvernpropper, plasseres i øregangen for å stenge lyden ute. De kan være til engangsbruk eller utformet for gjenbruk.

Det finnes to forskjellige typer ørepropper: forhåndsformede og formbare.

•       Forhåndsformede ørepropper kan enten ha en form og størrelse som er ment å passe for mange eller som kan tilpasses individuelt ved støpning.

•       Formbare ørepropper er laget av et mykt materiale som trykkes sammen og deretter utvides i øret.

Øreproppene kan være løse eller sitte på en bøyle. Ørepropper kan være å foretrekke hvis du trenger å kombinere hørselvern med briller eller noe annet som kan bidra til lekkasje ved bruk av øreklokker. Det er viktig å huske på at øreproppene må være i riktig størrelse og sitte riktig i øret for å gi ønsket effekt. Feilaktig bruk av ørepropper kan føre til en falsk trygghetsfølelse.


Hørselvernets ABC:

Aktiv medhøring – funksjon som forsterker enkelte lyder, men blokkerer skadelige lyder.

A-veid lydnivå (dBA) – lydnivå målt med et filter som demper lave frekvenser for å etterligne hvordan øret oppfatter lyd.

APV-verdi (antatt beskyttelsesverdi) – indikerer forventet beskyttelsesverdi på forskjellige frekvensbånd.

Aux-inngang – 3,5 mm inngang som lar deg koble til en mobiltelefon eller komradio med ledning.

Bommikrofon – armmontert mikrofon i nærheten av munnen. Ofte støydempende.

Støy – All uønsket lyd som rekker frem til øret.

Støydosimeter – bærbart verktøy som brukes for å måle personlig støyeksponering i løpet av arbeidsdagen.

C-veid lydnivå – lydnivå målt med et filter som demper høye frekvenser. Brukes for å måle impulslyder og topper.

Desibel (dB) – Enhet for måling av lydtrykk.

Ekvivalent lydnivå – Gjennomsnittlig lydnivå over en bestemt periode.

Frekvens – Lydbølgenes svingninger per sekund angitt i hertz (Hz). Lave frekvenser gir basstoner, høye frekvenser gir diskanttoner.

HML-verdier – Brukes for å bestemme forventet demping av høyfrekvent støy (H), middels frekvensstøy (M) og lavfrekvent støy (L).

Hygienesett – Sett med de vanligste utskiftbare delene på hørselvernet.

Impulslyd – Lyd som varer i mindre enn ett sekund og overstiger lydnivået med 15 dB.

Innebygd kommunikasjonsradio – Lar brukerne kommunisere trådløst.

IP-klassifisering – Mål på hvor godt hørselvernet tåler ytre påvirkninger, som støv og fuktighet.

Støynivå – målt i desibel (dB).

PMR 446 – Lisensiert frekvensbånd brukt i radiokommunikasjon.

PTT (Push to talk) – Knapp for å starte en komradiosending

Push to listen – Knapp for å slå av og på aktiv medhøring.

Beskyttende tape – Fuktighet- og vindtett tape som brukes til å beskytte bommikrofonen.

SNR-verdi – SNR-verdien (Single number rating) er en forenklet verdi som indikerer hørselvernets forventede demping av industriell støy.

VOX-funksjon – Funksjon som lar deg starte en komradiosending ved å heve stemmen.

Vindbeskyttelse – Beskyttelse mot vindstøy som legges på samtalemikrofonen og medhøringsmikrofonen.

Overdemping – Når hørselvernet demper så mye støy at du mister viktig informasjon i omgivelsene.